Masseproduksjon av plast, som begynte bare seks tiår siden, har akselerert så raskt at det har skapt 8.3 milliarder tonn-det meste av det i engangsprodukter som ender opp som søppel. Hvis det virker som en uforståelig mengde, er det. Selv forskerne som satte seg for å gjennomføre verdens første oversikt over hvor mye plast som er produsert, kassert, brent eller satt på deponier, ble forferdet av størrelsen på tallene.

» Vi visste alle at det var en rask og ekstrem økning i plastproduksjonen fra 1950 til nå, men faktisk kvantifisere det kumulative tallet for all plast som noensinne er laget var ganske sjokkerende,» sier Jenna Jambeck, En Miljøingeniør Fra University Of Georgia som spesialiserer seg på å studere plastavfall i havene.

«denne typen økning ville «bryte» ethvert system som ikke var forberedt på det, og det er derfor vi har sett lekkasje fra globale avfallssystemer til havene, » sier hun.

Plast tar mer enn 400 år å nedbryte, så det meste eksisterer fortsatt i noen form. Bare 12 prosent er forbrent.

studien ble lansert for to år siden da forskere forsøkte å få tak i den enorme mengden plast som ender opp i havet og skaden det forårsaker for fugler, marine dyr og fisk. Forutsetningen om at havene i midten av århundre vil inneholde mer plastavfall enn fisk, tonn for tonn, har blitt en av de mest siterte statistikkene og et rallykryp for å gjøre noe med det.

Du kan ikke styre hva du ikke måler

den nye studien, publisert onsdag i peer-reviewed journal Science Advances, er den første globale analysen av all plast som noensinne er laget-og deres skjebne. Av de 8,3 milliarder tonn som er produsert, har 6,3 milliarder tonn blitt plastavfall. Av dette er bare ni prosent gjenvunnet. De aller fleste-79 prosent-samler seg i deponier eller sloughing i det naturlige miljøet som søppel. Betydning: på et tidspunkt ender mye av det i havene, den endelige vasken.

hvis dagens trender fortsetter, vil det innen 2050 være 12 milliarder tonn plast i deponier. Det beløpet er 35.000 ganger så tungt Som Empire State Building. (Lær om en mulig fremtidig løsning.)

Roland Geyer, studiens hovedforfatter, sier at teamet av forskere prøver å skape et grunnlag for bedre håndtering av plastprodukter. «Du kan ikke styre det du ikke måler,» sier han. «Det er ikke bare at vi lager mye, det er at vi også lager mer, år etter år.»

Halvparten av harpikser og fibre brukt i plast ble produsert de siste 13 årene, fant studien. Kina alene står for 28 prosent av global harpiks og 68 prosent av polyester polyamid og akrylfibre.

Geyer, en ingeniør ved trening, spesialiserer seg på industriell økologi som professor Ved University Of California, Santa Barbara. Han har studert ulike metaller og hvordan de brukes og forvaltes. Den raske akselerasjonen av plastproduksjon, som hittil har doblet seg omtrent hvert 15. år, har overgått nesten alle andre menneskeskapte materialer. Ja, det er ulikt nesten alle andre materialer. Halvparten av alt stål som produseres, for eksempel, brukes i konstruksjon, med en tiår lang levetid. Halvparten av all plast produsert blir søppel på mindre enn et år, fant studien.

Mye av veksten i plastproduksjonen har vært økt bruk av plastemballasje, som står for mer enn 40 prosent av ikke-fiber plast.

Tallying plastavfall rundt om i verden

det samme teamet, ledet Av Jambeck, produserte den første studien som vurderte mengden plastavfall som strømmer inn i havene årlig. Den forskningen, publisert i 2015, anslått at 8 millioner tonn plast ender opp i havene hvert år. Det tilsvarer fem dagligvarer poser med plast søppel for hver fot av kysten rundt om i verden.

«Vi var ikke klar over implikasjonene for plast som endte opp i vårt miljø før det allerede var der,» Sier Jambeck. «Nå har vi en situasjon der vi må komme bakfra for å fange opp.»

Å få kontroll over plastavfall Er nå en så stor oppgave at Det krever en omfattende, global tilnærming, Sier Jambeck, som innebærer å revurdere plastkjemi, produktdesign, resirkuleringsstrategier og forbrukernes bruk. Usa står bak Europa (30 prosent) Og Kina (25 prosent) i resirkulering, fant studien. Resirkulering i USA har holdt seg på ni prosent siden 2012.

«Vi som samfunn må vurdere om det er verdt å bytte ut litt bekvemmelighet for et rent, sunt miljø,» Sier Geyer. «For noen produkter som er svært problematiske i miljøet, tenker vi kanskje på å bruke forskjellige materialer. Eller fase dem ut.»