» jeg pleide å bo I Bambari og gå på skole. Jeg var lykkelig. Militsen angrep da jeg var på skolen. Jeg ble bedt om å dra hjem.

» familien min gjemte seg, så jeg gjemte meg med dem. De sparket ned døren og tvang seg inn i huset. Min bror motsto så de grep ham og dro ham utenfor huset.

» De fikk ham til å sette seg ned – og henrettet ham.

» min mor ropte ut og angrep soldaten som skjøt min bror. Så bandt de henne og drepte henne også.

» det øyeblikket min mor døde, er da ting gikk galt. Jeg måtte ta ting i egne hender.

» jeg ble med i en væpnet gruppe for beskyttelse og for å hevne min mor og brors død. Først da den franske hæren kom for å avvæpne oss, la jeg fra meg pistolen.

«De sa til meg:’ Du er for ung til dette.’

» de brakte oss til IDP-leiren. Livet er veldig annerledes her.

» Når jeg ser andre barn spille fotball, må jeg bli med dem. Jeg elsker fotball.

» jeg er glad for å komme til War Child centre her. Jeg kan glemme problemene mine en stund.

» En dag vil Jeg gjerne ha en familie og et hus.»