i stedet for et abstrakt, her er et kort utdrag av innholdet:

HVORFOR BLE GUDS SØNN MENNESKE? DET ER KANSKJE ikke helt utiose å broach-nok en gang-en av de mest kjente spørsmål i teologi: Hvis Adam ikke hadde syndet, Ville Guds Sønn har blitt menneske?.1 i denne artikkelen ønsker jeg bare å se nærmere på» Thomist » – visningen i lys av nyere (og ikke så nylig) kritikk . Vi skal derfor utelate slike spørsmål som, spiller det noen rolle uansett? eller hvem bryr seg?.2 Jeg skal heller ikke diskutere Adams eksistens! Jeg Så vidt jeg vet, Den første forfatteren som stilte Seg Dette spørsmålet Var Ireneus.3 Adv. Haer. 5,14 er viet til å bevise at Hvis vårt kjød ikke hadde behøvd å bli frelst, Ville Kristus ikke ha antatt det. Han bekjemper kjettere som fornektet kristi legemes virkelighet. Ireneus svarer at Hvis Kristus ikke har tatt på seg: kjøtt og blod kunne han ikke ha forløst oss (PG 7,1160-1163). Men han sier også eksplisitt: Hvis Det ikke var noe kjød å frelse, Ville Guds Ord aldri blitt kjød. (1161) 1 noen nyere litteratur om emnet: R. Garrigou-Lagrange ,» de motivo incarnationis, » Acta Acad. Pont. Rom. S. Thornae 10 (1944), 7-45; Jf Bonnefoy,» La spørsmålet hypothetique, » Rev. Esp. T ~ ol. 14 (1954), 827-868; P. De Brev, «Hvis Adam ikke hadde syndet,» ITQ 28 (1961), 115-125; G. Martelet, «Sur le motif de l’ incamation, » I Problemes actuels de christologie, red. Bouesse-Latour (Paris: Descleee De Brouwer, 1965), 85-80; G. Tessarolo, la necessitd dell ‘ incarnazione presso Vasquez, Teologi Avhandling Ved Gregorianum, (Roma 1942). D. J. Unger, «Guds Kjærlighet den primære årsaken til inkarnasjonen Ifølge Isak Av Ninive,» Franc. Hingst. 9 (1949), 148-155; «Robert Grosseteste om årsakene til inkarnasjonen,» ibid., 16 (1956), 1-86; E. Doyle, «John Duns Scotus og Kristi Sted,» Clergy Review 57 (1972), 667-675. 2 Ifølge E. Mascall, Viktigheten Av Å Være Menneske, (London: Oxford University Press, 1959), 92-98: «kontroversen er i stor grad akademisk.• * Mange av de historiske dataene er gitt Av Martelet, op. cit., 46-60. 288 HVORFOR BLE GUDS SØNN MENNESKE? 289 Ireneus skrev om året 180. Seksti eller sytti år senere spurte Origen seg selv det samme spørsmålet.4» så lenge det er synd, «sier han,» må det ofres. Men bare anta at det ikke var synd: hvis det aldri hadde vært synd, ville Det ikke vært behov For Guds Sønn å bli gjort Lammet (ofringen), og han ville ikke ha behov for å bli slaktet i kjødet; han ville ha forblitt det han var I begynnelsen, Gud Ordet.»Athanasius 5 Og Johannes Chrysostomos 6 fulgte Origenes I Øst. I Vesten lærte Augustin den samme doktrinen. I Sermo 174 7 sier han kategorisk: hvis mannen ikke hadde omkommet, Ville Menneskesønnen ikke ha kommet. Glansen har den berømte frasen, » Tolle morbos, toile vulnera, et nulla est medicinae causa.»8 vi finner den samme læren I Kyrillos Av Alexandria, 9 Leo Den Store, 10 Gregor/1 og andre. I Middelalderen begynte imidlertid proteststemmer å bli reist. Fedrene, spesielt Grekerne, hadde ofte satt som et motiv for inkarnasjonen guddommeliggjøring eller adopsjon av mannen, nesten, det ville virke, bortsett fra det faktum av synd. Den første til å svare på spørsmålet vårt eksplisitt bekreftende var Honorius Av Autun (døde etter 1130) som sa at det første menneskets synd var årsaken, ikke av inkarnasjonen, men av død og fordømmelse. Inkarnasjonen kom fordi Gud hadde forutbestemt mennesket til guddommeliggjøring.12 lignende teorier ble forklart Av Rupert Av Deutz / 3 Alexander Av Hales 14 og Albert Den Store.15 Aleksander Fra Hales, for * I Num. hom. ~4, 1, PG 1~, 756 (Enchir. Patr. Rouet 49~). 5 Adv. Arianos Eller. ~. 56 (R ~65). 6 I Heb. hom. 5, 1, (R 1~18). 1 R 1517. 8 Sitert Av S. Thomas, Summa Theol., III, q. 1, a. 3, sed contra. Jfr. Augustine, Enchiridion…