for tusenvis av år, uansett hvor de bor i verden, ville hester har vært utsatt for en konstant endring i temperatur; enten av forskjellen i temperatur mellom dag og natt, eller av forskjellen i temperatur mellom årstidene.
men selv i dag ville og semi-ville hester — så vel som innenlandske hester-hvis de har de riktige levekårene for deres art, kan de overleve i enhver tilstand som de er utsatt for i mors natur: vind, sol, regn, snø …
enten Det Er Europa, Australia eller Nord-Amerika, er ville hester aldri på jakt etter overdreven lukkede og kunstige lyskilder som stall, og de ser heller ikke etter en måte å dekke seg med klut på; de utviklet naturlig måter å trives og overleve under alle disse forholdene.
La oss se hvordan ville hester biologisk klarer å overleve om vinteren, men først…
noen historiske fakta om ville hester
det er viktig å merke seg at i dag er hester som lever i «vill» som er etterkommere av hester som har blitt tammet, egentlig ikke ville hester.
disse er kjent som feral hester.
Mange tror at den eneste virkelig ville hesten i dag er «przewalskis hest». Dette er en innfødt rase fra sentral-Asia.
på den annen side er det også De» ville » hestene I Det Amerikanske vesten, som i virkeligheten også er feralhester. Disse er bedre kjent som «Mustangs».
Mustangene var hester gjeninnført I Amerika Av Europeere, hovedsakelig Av Spanjolene eller Conquistadorene i det 15. århundre.
mange av disse hestene ble frigjort i naturen eller som someway klarte å flykte fra sine eiere; de var i stand til å overleve, reprodusere og tilpasse seg naturen, og deres etterkommere er nå det vi ser som «ville hester», men i virkeligheten er de feralhester.
på den annen side viser en nylig studie at det ikke finnes noen ekte villhester i dag.
Det ble lenge antatt At przewalskis hest fra Mongolia var den siste ville hesten fordi det ikke var tegn på domesticering — i motsetning Til Mustangs tilfelle.
men forskningen og undersøkelsen som ble utført over genomene til mange gamle og moderne hester, viste tydelig at przewalskis hest i virkeligheten er en etterkommer fra hester tammet i nord-Kasakhstan for mer enn 5000 år siden.
En kultur kjenner Som Botai, var de tidligste menneskene som vellykket tamme hester, Og selve Przewalski er en etterkommer fra disse første raser.
Biologiske faktorer som hjelper ville hester til å overleve om vinteren
det er flere naturlige mekanismer som hester i kaldt vær bruker for å enkelt dominere disse ekstreme klimaene; faktisk er det lettere for en hest å «varme opp» i kaldt vær enn det er å kjøle seg ned i varmt vær, eller å kjøle seg ned etter intensiv trening.
hudens rolle
hestens hud er en av hovedfaktorene som spiller en rolle i å beskytte den indre kroppen mot ekstreme temperaturendringer, samt hindre at hestene mister for mye varme i kaldt klima.
det første å merke seg er at takket være noen termoregulerende faktorer som hud og hår — som er gode isolatorer og forhindrer tap — kan hester isolere varmen som produseres av musklene gjennom bevegelser.
huden er også ansvarlig for spredning av kroppsvarme generert av muskelvirkning for å forhindre overoppheting.
for å være mer detaljert består hudens termoregulerende mekanisme av seks hovedfaktorer:
- Hud
- Pels
- Arterier (i hud og ben)
- Luftveiene
- Fett
- svettekjertler
Fem av disse faktorene er ansvarlige for å holde hestene varme i kaldt vær.
Frakk
vi snakket allerede litt om hudens rolle,la oss se hvordan kappen fungerer.
pelsen i hester endres to ganger i året gjennom fotoperiodemekanismen, og tilpasser seg forskjellige temperaturer basert på årstidene. Sensorer i hestens hud reagerer på endringer i dagslysets varighet.
Hestene er klare til å dyrke vinterfrakk rett etter sommersolverv, når dagene begynner å bli kortere og kortere.
det motsatte er også sant: frakken begynner å forsvinne fra vinter til sommer etter vintersolverv, når dagene begynner å bli lengre og lengre.
i tillegg til fotoperioden påvirker temperaturendringer også hårveksten.
Coat isolasjon avhenger av tre faktorer: hvor mye dyp og tykk er pelsen, hastigheten på vinden, og den indre temperatur og fuktighet av pelsen.
i kaldere klima produserer hester tykkere og lengre pels enn i varmere klima.
det er også andre faktorer som kan påvirke, som hestens kosthold og rase.
I Tillegg kan denne pelsen øke isoleringen av temperaturen gjennom en mekanisme hvor hesten kan heve og senke, eller snu pelsen i forskjellige retninger takket være hår erektor muskler.
på denne måten kan hester øke eller redusere tykkelsen på pelsen avhengig av hvor mye isolasjon de trenger. Denne mekanismen kan øke dybden av pelsen mellom 12% til 35% hos modne hester.
disse spesielle erektormusklene må utøves regelmessig for å fungere ordentlig, det samme som andre muskler.
hestens hår er også dekket av et fettstoff, som hjelper hesten til å unngå å få huden våt på regnfulle eller snødekte dager.
Hester i regn kan perfekt avstøte vann takket være denne håroljen; vann renner gjennom det ytre håret mens det dypere laget forblir tørt.
jo tykkere pelsen er, jo mindre vann har en sjanse til å nå huden. Hvis faktisk, fuktighet vil fryse på overflaten av pelsen, så det vil aldri nå huden.
frakken har også en ekstra isolerende effekt på grunn av små luftlommer som blir fanget i hårene, og hindrer kroppsvarmen i å unnslippe, så snø eller regn vil ikke være et problem for en hest med en god vinterhårfrakk.
Gjørme har også beskyttende effekter på kroppen.
Arterier i huden
Hestens hud kan redusere eller utvide arterier i huden for å regulere overfladisk blodstrøm; dette er mulig på grunn av muskulære handlinger som kalles vasokonstriksjon eller vasodilasjon.
Innsnevring forhindrer tap av kroppsvarme ved å redusere mengden varmt blod som føres til overflaten av kroppen der det er kaldere.
Dilatasjon tillater en større mengde varmt blod avledet av intern overoppheting å strømme, slik at det når overflaten av kroppen og avkjøles.
Hester har også et kraftig sirkulasjonssystem, som bidrar til å holde og distribuere varme gjennom vitale indre organer.
hvis det er behov for å spre varme, aktiveres sirkulasjonssystemet nær overflaten av huden med mekanismene som allerede er nevnt, og varme kan unnslippe og kjøle ned hesten.
det motsatte skjer i kaldt vær: hestens organisme er naturlig programmert for å unngå at varmen unnslipper lett, og holder dyret varmt.
noen organer i hester er rikelig forsynt med blod og er ganske sjeldne å fryse i ekstreme kalde forhold — nesen er en av disse.
mens det er andre organer som ørene som ikke har nok strøm av varmt blod fordi de er ganske tynne, så vil de være mer tilbøyelige til å fryse.
Fett
mengden fett i kroppen er også en viktig faktor i termoregulering. Siden, i tillegg til å tjene som kroppens energireserver, er fett tre ganger effektivt som isolator enn andre vev; dette skyldes lav varmeledningsevne og dårlig blodtilførsel.
av den nevnte grunnen er det veldig viktig at en hest har et godt lag med fett før vinteren. Ville hester kan naturlig opprettholde den naturlige vektendringen gjennom året, og øker vanligvis vekten med 20% i høst.
noen ganger er det mulig å se at innenlandske hester med stor mengde fett på kroppene deres, vokser en kortere vinterpels enn de hestene med mindre fettøkning i forrige sesong. Dette er det samme for ville hester.
også, fett er mer jevnt fordelt over overflaten av kroppen i kalde forhold, i stedet for å være konsentrert i enkelte områder som i varme forhold.
Avhengig av hestens rase, har vanligvis de mindre villhestene en lengre og tykkere pels sammenlignet med større raser.
disse egenskapene er mulige på grunn av den naturlige endringen i kroppsproporsjoner; hvis det er en økning i kroppsstørrelse, påvirker dette varmebalansen i dyrearter.
en større kroppsstørrelse gir en fordel på termoregulering i kaldt klima.
forholdet mellom varmeavledningsoverflaten er mer effektivt å produsere eller beholde varme når kroppens størrelse øker. Små hester mister mer kroppsvarme enn store. Å ha en sfærisk kroppsform påvirker mye over denne faktoren.
på den annen side er hester som utviklet tyngre avrundede kropper med kortere lemmer som er beskyttet av tykt hår, en stor man og en større mengde hår på fetlock, i stand til å beholde mer kroppsvarme og takle kulde uten å beholde for mye fett.
Føtter Og Ben
Hester har føtter og ben spesielt designet for å stå i snø uten å fryse og kjøle hele kroppen. Faktisk kan en hest i snø lett unngå frostbit om vinteren.
faktisk har hester ikke muskelmasser under knærne. I dette området har de for det meste sener og bein, vev som motstår effekten av kaldt klima mye bedre enn muskler. Disse vevene krever mindre energi sammenlignet med resten av kroppen.
Hester har et forseggjort system for blodpumping i hver fot. Frosken, puten og venene rundt, fungerer som en slags pumpe som sender blod tilbake til kroppens indre.
det fungerer som en hydraulisk pumpe hver gang hesten legger vekt på en hov, og skaper en dempende effekt som sender blod tilbake til systemet veldig raskt.
Luftveiene
Hester har også et kraftig og effektivt åndedrettssystem som holder luften varm når den passerer gjennom øvre luftveier.
Gutturale poser som er de to hulrommene i hodeskallebunnen hos hester, har en modererende effekt på luft, og dette bidrar til å unngå at kald luft når lungene.
hva spiser ville hester om vinteren?
Ville hester er dyr som aldri prøver å ly seg selv. Det spiller ingen rolle hvor kaldt det er, eller om snøen dekker fjellet tett; de foretrekker å sove i det fri, alltid i en gruppe, beskytte seg selv i en flokk.
Ville hester vil streife store arealer, beite og leter etter noen plante som er klar til å spise og næringsrik nok. De kan overleve på en jevn tilførsel av gress eller annen type spiselig plante.
noen studier viser at en hest kan beite i ca 20 timer (de sover vanligvis to eller tre timer) per dag hvis de er igjen i miljøer der det er tilstrekkelig løvverk for beite. Dette er nok til å gi ville hester med alle næringsstoffene de trenger for å overleve.
Vinter er ikke et unntak. I mangel av mat vil hestene grave med føttene i snøen for å avsløre gresset som er skjult, og om nødvendig spiser de på tynne grener av trær selv om disse ikke har blader.
mens gress er den type mat som hester foretrekker, om vinteren, hester vil spise hva de finner saftige, og busker vil utgjøre nesten den største delen av kostholdet.
når det Gjelder hydrering, viser noen studier at hester er hind gut fermentorer, deres gastrointestinale kanaler er som væskereservoarer i dehydrering og rehydrering perioder. Dette hjelper dem med å unngå dehydrering.
en hest som beiter mesteparten av dagen og stadig holder fordøyelseskanalen full av mat, vil ha en konstant energikilde som vil produsere nok varme til å støtte dyret i kaldt klima.
Hind gut i hester er som en intern ovn, takket være gjæringsprosessen. Hvis de kan, vil de øke mengden mat i kostholdet i henhold til hver økning i utetemperaturen.